Jeg våknet, kjente at jeg var veldig trøtt og ble veldig glad da jeg hørte at snuppa mi pustet tungt enda, det betyr at hun sover en liten stund til. Jeg snur meg rundt, strekker meg etter telefonen og trykker på den for å se klokka. 10.15 lyser det mot meg. Pulsen øker, kvalmen slår over meg(det er det som skjer når jeg blir stresset og ikke har spist noe enda), øya er større enn noen gang, jeg kjenner kaldsvetten kommer over meg som en flodbølge og jeg hopper opp av senga samtidig som jeg prøver å ikke vekke Nathalie. Jeg har dårlig tid og der går så mye fortere å ordne seg når hun sover. Når jeg har en avtale pleier jeg å stå opp 2 timer før for å rekke å ordne både meg og Nathalie, bare det å gi henne mat tar jo en evighet. Nå er det bare 15 min til jeg har time til veiing hos helsesøster…….
……tror jeg…….
Midt i stresset på badet synker jeg ned på gulvet, puster godt ut og tenker… F*** det er da onsdag idag, timen på helsestasjonen er på en torsdag, i dag er det onsdag… Onsdag….onsdag… Kvalmen går over, kaldsvetten forsvinner og øynene mine ser normale ut(litt trøtte, men normale).. Jeg trekker pusten en gang til og kommer meg opp igjen… Nathalie begynner å gråte og morgenen er i gang.. Jeg trenger hvertfall ikke å stresse, bortsett fra at den lille jenta mi ikke har tålmodighet da, nå er hun sulten og vi må skifte bleie og kle på først(er så kjedelig når hun tusser gjennom bleia og på klærne mine), greit jeg må stresse litt allikevel….
Ha en fin ONSDAG alle sammen